søndag 20. mai 2018

Høyeste antall ledige jobber siden 2012

Det går bra i norsk økonomi og i norsk næringsliv for tiden. Veksten har tatt seg kraftig opp og mange indikatorer bekrefter dette, noe finansministeren også var opptatt av da hun la frem nye og oppdaterte prognoser i forbindelse med det reviderte statsbudsjettet som kom i forrige uke.

En av indikatorene som viser at det går langt bedre i norsk økonomi er antall ledige stillinger, som også kom i forrige uke. Statistisk Sentralbyrå skriver dette i sin nyhetssak om de siste kvartalstallene:

"I 1. kvartal 2018 var det totalt 68 400 ledige stillingar, som er det største talet for dette kvartalet sidan 2012. Samanlikna med 1. kvartal 2017 utgjorde dette ein auke på 10 200 ledige stillingar. Utviklinga det siste året vitnar om ein positiv trend i etterspørselen etter arbeidskraft i Noreg. Figur 1 viser at både trendtalet og det sesongjusterte talet på ledige stillingar har hatt ei positiv utvikling i heile perioden frå 4. kvartal 2016. Den sesongjusterte prosentdelen av ledige stillingar var på 2,3 prosent i 1. kvartal 2018. Talet har ikkje vore større sidan 3. kvartal 2013."

En viktig årsak til nedgangen i norsk økonomi var fallet i oljeprisen i 2014 og 2015 og ned til et bunnivå på under 30 dollar for et fat olje tidlig i 2016. Olje- og gassnæringen har gjennomført en stor snuoperasjon for å kutte kostnader i alle ledd og øke effektiviteten. Når også oljeprisen øker er det en ny optimisme i næringen. SSB skriver:

"Ei svært viktig næringsgrein i Noreg er olje- og gassutvinning samt tenester tilknytte utvinninga. Det var 1 400 ledige stillingar innanfor bergverksdrift og utvinning (dominert av olje- og gassverksemd) i 1. kvartal 2018, som utgjer ein auke på 1 100 frå det same kvartalet året før. Den sterke auken vitnar om eit skifte i denne næringa. Prosentdelen av ledige stillingar var i 1. kvartal 2018 på 2,6 prosent, det høgaste nivået på fire år."

Nå er olje- og gassnaæringen en svært kapitalintensiv næring, med høy omsetning pr. ansatt i oljeselskapene. Men det er også en næring som har stor betydning for andre deler av næringslivet, både industrien som leverer teknologi direkte til utvikling og drift innenfor olje- og gass, men også en mange andre i næringslivet får drahjelp når det er vekst innenfor olje. SSB skriver:

"I tillegg til at olje- og gassnæringa er viktig i seg sjølv, påverkar ho også andre næringar. Deler av industrinæringa er petroleumsretta, og dermed påverka av utviklinga i olje- og gassnæringa. Prosentdelen ledige stillingar i norsk industri var på 1,6 prosent i 1. kvartal 2018, det høgaste på fire år. Talet på ledige stillingar var på 3 400, som inneber ein auke på 700 frå same kvartalet året før. I tillegg til næringsmiddelindustrien kom mykje av auken i industrien siste år frå næringar som leverer varer og tenester til oljenæringa, til dømes metallvareindustrien og bygging av skip og plattformer."

lørdag 19. mai 2018

Bortgjemte musikalske perler (87)

Filmen "Sid and Nancy" fra 1986, som handlet om den tragiske historien om Sid Vicious fra Sex Pistols og hans kjæreste Nancy Spungen, hadde et veldig interessant soundtrack. Det var for eksempel ikke noe musikk fremført av Sex Pistols eller Sid Vicious der. Blant de som bidro var derimot the Pogues med to  sanger, der "Haunted" var den ene av disse.

Haunted finnes i to ganske ulike versjoner, en fra 1986 og en fra 1995, som begge kom på singel-listen i UK. Og begge er vel verdt å høre. I den første versjonen, som ble brukt i filmen, er det den daværende bassisten i The Pogues Cait O'Riordan som er vokalist. I den andre versjonen om ble gitt ut på singel i 1996 er det derimot Sinéad O'Connor og Shane MacGowan som synger:

fredag 18. mai 2018

Bortgjemte musikalske perler (86)

Her er en spesiell musikalsk godbit. Som også er med på å bekrefte at også dagens største artister er opptatt av å vedkjenne, løfte frem og covre sine musikalske inspirasjonskilder - for eksempel fra 80-tallet. I noen tilfeller kan koblinger som dette, der Adele covrer the Cure, umiddelbart virke nokså overraskende, men det er jo egentlig ikke det og Adele forklarer det god selv. Her er Adele med "Lovesong" fra en konsert i 2011:

onsdag 16. mai 2018

Ny kommune (2): Midt-Telemark

Det første du ser når du går av toget på Bø stasjon på Sørlandsbanen, som ble åpnet av Kong Haakon i 1924, er en rundkjøring med en statue av spillemannen Torkjell Haugerud. Og spillemannstradisjonen er også tydelig i kommunevåpenet til nye Midt-Telemark kommune som blir etablert fra 1. januar 2020, en av 47 nye norske kommuner.

Jeg varslet her på bloggen for en tid tilbake at jeg skal blogge mer om de nye kommunene som er et resultat av kommunereformen, og skrev først om nye Bjørnafjorden kommune i Hordaland da jeg deltok på en samling der. Denne gangen var anledningen et møte med alle kommunene i Telemark i regi av KS og fylkesmannen der jeg var med på å presentere Kommuneproposisjonen 2019 og det reviderte budsjettet RNB. Og som tilsvarende møter jeg vært med på i Telemark tidligere foregikk det på Bø Hotell.

Midt-Telemark kommune er en sammenslåing av Bø kommune, som i dag har 6460 innbyggere og Sauherad kommune som har 4359 innbyggere. Det blir til sammen litt under 11 000 innbyggere etter sammenslåingen. Men dette er et område i vekst. Bø kommune har lenge skilt seg ut i Telemarks-sammenheng ved å være den eneste som er har en befolkningsvekst på over 1,4 prosent og som derfor mottar veksttilskudd  I følge befokningsprognosene på nettstedet nykommune.no vil befolkningen i 2040 være på over 12 500 innbyggere.

Mye av forklaringen på den positive utviklingen i Bø har med rollen som utdanningssenter å gjøre. Telemark distriktshøgskole ble etablert i Bø i 1970. I 1994 ble den en del av Høyskolen i Telemark, som var en sammenslåing av alle høyskolene i fylket. Så ble den for noen år siden en del av Høgskulen i Sør-Øst Norge sammen med høyskolene i Vestfold og Buskerud. Og fra 4. mai 2018 er Campus Bø, med nesten 3000 studenter og 50 studier, en del av Norges aller nyeste universitet, Universitetet i Sørøst-Norge. På nettsiden om Campus Bø skriver de:

"Bø er både by og bygd og kan friste med et variert tilbud innen musikk, idrett og kultur. Bø er kåret til landets beste kulturkommune og studentkroa er kåret til beste konsertscene. I Bø kryr det av muligheter – og er det du noe du savner så finner du fort noen å starte det sammen med. Du kan velge mellom nær 50 studier innen økonomi og ledelse, IT, natur og miljø, frilufts - liv, idrett, kulturledelse, språk, ex.phil, historie og forfatterstudium."

tirsdag 15. mai 2018

Nordisk samarbeid om digitalisering

I april i fjor arrangerte Norge den nordisk-baltiske ministerkonferansen Digital North. Vi ledet samtidig et ministermøte som slo fast at de nordiske og baltiske landene i samarbeid bør ta en lederrolle på noen digitale områder der vi gjennom vårt gode utgangspunkt og langvarige samarbeid har gode forutsetninger for å gå foran. Jeg blogget om det her.

Men hvordan har det så gått med det nordiske og baltiske samarbeidet om digitalisering det siste året? Er det bare noen fine formuleringer i dokumenter, eller har det slått ut mer håndfaste og konkrete samarbeidsprosjekter? Denne uken har det vært ministermøter i regi av det svenske formannskapet i Nordisk Ministerråd og vi kan konstatere at det er bra driv i samarbeidet, med flere viktige felles prosjekter.

De nordiske næringsministrene lanserte på sitt møte denne uken prosjektet Nordic Smart Government 3.0. (mer om det på Nordisk Ministerråds nettsider). Prosjektet er toårig, og hensikten er å samarbeid slik at små og mellomstore bedrifter kan utveksle økonomiske data i sanntid på en sikker måte. Det gjelder både datautveksling mellom bedrifter og mellom bedrifter og myndigheter. På Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider skriver de i en nyhetssak at:

"Projektet er toårig og vil skape en digital og transparent nordisk region der små og mellomstore nordiske bedrifter kan utveksle regnskapsdata på en sikker måte. Dette gjelder utveksling mellom bedrifter, og mellom bedrifter og myndigheter. Datautvekslingen skal skje på tvers av de nordiske landene. følge nye beregninger fra Ernst&Young kan den potensielle verdien av å dele data på denne måten, bli opp mot 250 milliarder norske kroner årlig fra 2027 for hele Norden. Nordic Innovation, en institusjon i Oslo under Nordisk ministerråd, bidrar med 28,5 millioner kroner til Nordic Smart Government 3.0. Prosjektet pågår ut april 2020 og skal implementeres etter det."

Også de nordiske og baltiske digitaliseringsministrene hadde møte i Stockholm denne uken, med et veldig bra faglig program, og et ministermøte som både gjorde opp status for samarbeidet og tok noen nye initiativer. Fordi Monica Mæland la frem kommuneproposisjonen i Oslo, var det jeg som hadde gleden av å representere Norge denne gangen. På bildet over har jeg nettopp signert en felles erklæring om nordisk-baltisk samarbeid om bruk av kunstig intelligens (AI). Det blir Sverige som skal lede denne delen av arbeidet.

Bakgrunnen for at det er smart å samarbeide mer om kunstig intelligens i Norden er dels at dette er et område der andre land investerer veldig mye i teknologiutvikling for tiden, og der vi bør samarbeide mer og utnytte hverandres ressurser for å ikke henge etter. Men minst like viktig er det at vi i Norden har noen felles holdninger og verdier og samfunn med et høyt tilitsnivå, noe som gjør oss godt posisjonert for å ta fatt på noen krevende utfordringer og avveininger, ikke minst av etisk og verdimessig karakter, når nye teknologier tas i bruk

På ministermøtets faglige del fikk vi en god gjennomgang av OECD om digitaliseringsstatus det nordiske og baltiske området, med vekt både på hvor godt vi er posisjonert, men også med synspunkter på hva vi risikerer å tape om vi ikke holder et høyt tempo i omstillingen og ikke evner å samarbeide godt om å løse praktiske samarbeidsproblemer og fjerne flaskehalser. I denne sammenhengen har Norge tatt lederrollen i et prosjekt som har som mål at innbyggerne skal kunne bruke sine elektroniske IDer til å logge på offentlige tjenester på nett, på tvers av grensene i Norden.

 Historisk har noe av det aller viktigste i det nordiske samarbeidet vært at vi har fjernet praktiske problemer for innbyggere og næringsliv. Norden har hatt en passunion og et felles arbeidsmarked lenge før EU gjorde det samme. Vi har en lang historie med utveksling av elever og studenter. Mobilitet over grensene er en stor verdi både for arbeidslivet og for den enkelte. Da må vi sørge for at digitaliseringen ikke skaper nye hindre, men at det gir oss enda flere muligheter for samarbeid på tvers. Klarer vi dette vil Norden vise vei også for resten av Europa.

mandag 14. mai 2018

Hvor mye skjer på et minutt på internett?

Internett er vanvittig stort. Men hvor stort? Er det for eksempel mulig å si noe fornuftig om hvor mye verdens befolkning bruker ulike tjenester og verktøy på internett i løpet av en bestemt tidsperiode.

Akkurat den sammeligningen er det Lori Lewis i Cumulus Media gjør i infografikken over som de har laget hvert år de siste årene. Tidsperioden de har valgt er et minutt. I løpet at et minutt på internett skjer blant annet dette:
  • 3,7 millioner søk på Google
  • 4,3 millioner videoer vises på YouTube
  • 187 milloner eposter blir sendt
  • 375 000 apper lastes ned fra App Store og Google Play
  • 18 milloner sms sendes
  • 481 000 tweets
  • 973 000 personer logger på Facebook
  • 266 000 timer film som strømmes på Netflix
Bare for å nevne noe av av det som skjer hvert minutt på internett. Jeg tror at grunnen til at de har valgt en så kort tidsperiode er at noen av disse tallene blir så vanvittig store når man går opp til en uke eller en dag, eller til og med en time. Det er litt lettere å sammenligne store tall hvis de ikke er alt for store.

Tallene viser at de fleste tjenester mange veldig bruker fortsetter å vokse jevnt og ganske raskt fra år til år. 3,5 milloner søk på Google i 2017 har blitt 3,7 millioner i 2018. 4,1 milllioner viste videoer på YouTube er blitt 4,3 millioner. 156 millioner epost er blitt 187 millioner.  En vekstkurve skiller seg imidlertid ut. I 2017 så verdens befolkning 70 000 timer med filmer og serier på Netflix hvert minutt. Det har vokst til 266 000 timer i 2018. 

søndag 13. mai 2018

Vi bruker elektrisitet stadig mer effektivt

I en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med den litt omstendelige tittelen: "Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2017" er det mye viktig og nyttig kunnskap om Norge som fornybar energinasjon. Den dekker både produksjon, forbruk og handel med elektrisitet mellom Norge og utlandet. På alle disse områdene har det skjedd viktige endringer siden 1990-tallet.

Det totale strømforbruket i Norge har økt med omkring 21 TWh fra 1993 til 2017. I denne perioden har det både vært både befolkningsvekst og en ganske kraftig velstandsøkning, så det er ikke spesielt overraskende. Det som er mer interessant å se hvordan strømforbruket pr husholdning har utviklet seg, hvordan strømforbruket mer produsert enhet i næringslivet har utviklet seg og om vi importerer mer eller eksporterer mer elektrisitet enn før.

For å at det i tur og orden: Strømforbruket pr husholdning har gått ned siden 1990-tallet, til tross for velstandsøkningen. Fra en topp på rundt 18 000 kWh på 1990-tallet ligger forbruket i gjennomsnitt på rundt 16 000 kWh. SSB skriver:

"Ifølge rapporten lå strømforbruket i de første årene av perioden per husholdning rundt 18 000 kWh med en topp i 1996 på om lag 18 600 kWh. Deretter var det en nedadgående tendens i strømforbruket per husholdning og var i 2003 kommet ned på rundt 15 500 kWh. Siden 2003 har forbruket per husholdning svingt innenfor intervallet 15 500 – 17 500 kWh og var om lag 16 000 kWh i 2016."

Kraftkrevende industri bruker 36 TWh elektrisitet i året, litt lavere nå enn før finanskrisen. Også her brukes energien mer effektivt i dag enn på 1990-tallet, i følge SSB. Det de måler er hvor mye elektrisitet som brukes relativt til den økonomiske verdien av de varene som produseres. Det har svingt litt underveis, men mens kraftintensiteten var om lag 360 MWh pr mill.kr i produksjonsverdi i 1993, ble det brukt 300 MWh pr mill kroner i 2015.

Hva så med tjenestesektoren, som er den delen av næringslivet som vokser mest? Her brukes strøm stort sett til oppvarming og belysning, og ikke varierer med produksjonen, så det er ikke naturlig å se på produksjonsverdien, men heller måle hvor mye elektrisitet som brukes pr ansatt i næringslivet. Og her viser rapporten at det fra omkring år 2000 har vært en jevnt nedgang i strømforbruk pr ansatt.

Som nevnt innledningsvis har det totale strømforbruket økt med 21 TWh i året fra 1993 frem til i dag. Men det har også vært en vekst i norsk fornybar energiproduksjon, både vannkraft og andre fornybare energikilder. Hvordan er det så den norske kraftbalansen er ut i sum. Svaret er et vi går mer et større overskudd enn før og eksporterer langt mer enn vi importerer. SSB skriver:

"I perioden 1993-2017 har Norge hatt nettoeksport i 17 år og nettoimport i 8 år, og samlet nettoeksport var 130 TWh. Det har vært en utvikling mot mer nettoeksport av kraft i løpet av perioden. Fra 1993 til 2004 hadde Norge nettoeksport i halvparten av årene og samlet nettoeksport var 6 TWh, mens fra 2005 til 2016 var netto eksport i ti av tolv år og samlet nettoeksport på 109 TWh. I 2017 hadde Norge en nettoeksport av elektrisitet på hele 15,2 TWh." 

fredag 11. mai 2018

Bortgjemte musikalske perler (85)

Noe av det fine med YouTube er at man stadig kan oppdage ting man ikke visste fantes, ikke minst innen musikk. Et slikt videoklipp jeg tilfeldigvis fant ganske nylig er denne musikalske perlen der Joe Strummer  plutselig dukker opp som pubsanger i Aki Kaurismäkis film "I Hired a Contract Killer" fra 1990. Sangen heter "Burning Lights":



Om Aki Kaurismäki er det blant annet det å si at han er en finsk filmregissør og alt-mulig-mann,  om har laget en rekke filmer, men aller mest kjent internasjonalt ble han for braksuksessen "Leningrad Cowboys go to America".

torsdag 10. mai 2018

Statsminister i 4 år, 6 måneder og 26 dager

I dag har Erna vært statsminister i 4 år, 6 måneder og 26 dager. Med det har hun slått en historisk rekord. Hun er den statsministeren fra Høyre som har sittet lengst, ikke bare i etterkrigstiden, men fra parlamentarismen ble innført i Norge og Høyre ble etablert i 1884.

Det er bare å gratulere. Noe også den gamle rekordholderen Kåre Willoch gjør på Høyres facebook-sider i dag, der han blant annet ønsker seg dette:

"Så ønsker jeg at du må slå tidligere rekorder riktig grundig, for det vil være til det beste for fedrelandet."

Men hvilke andre statsministere er det som har sittet lenger og som det er mulig å slå ved å sitte enda lenger? Hvis vi holder oss til etterkrigstiden, fra Einar Gerhardsen og fremover, er det slik at Erna har passert Thorbjørn Jagland, Lars Korvald og Jan P. Syse på listen, som alle satt omkring et år. Oscar Torp og Trygve Bratteli var norske statsministere i litt over tre år. Og Kåre Willoch var som nevnt statsminister i 4 år, 6 måneder og 25 dager.

Litt lenger opp på listen, men helt klart innenfor rekkevidde med det mandatet Erna fikk fra velgerne ved forrige valg, er Oddvar Nordli, som var statsminister i 5 år og Per Borten, som var statsminister i litt over fem år og 20 dager, og Per Borten, den lengstsittende statsministeren fra Senterpartiet som satt i 5 år, 5 måneder og 5 dager. Deretter kommer Kjell Magne Bondevik, den lengstsittende statsministeren fra KrF, med 6 år, 4 måneder og 28 dager.

Hva så med Venstre? Siden 1935 har det ikke vært noen statsminister fra Venstre, men før det var det flere, og noen av dem satt også ganske lenge. Johan Sverdrup som ble statsministrer i 1884 satt i 5 år og 17 dager. Johannes Steen som første gang ble statsminister i 1891, satt i 6 år, 3 måneder og 30 dager, Johan Ludwig Mowinkel var statsminister i 6 år, 10 måneder og 21 dager. Venstre-rekorden har imidlertid Gunnar Knudsen som satt i 9 år 3 måneder og 4 dager. Det siste er naturligvis også en rekord Erna kan slå, men det vil kreve en valgseier til i 2021.

Det blir også nødvendig med flere valgseire for å slå de tre statsministrene i etterkrigstiden som har sittet aller lengst, Jens Stoltenberg med 9 år, 7 måneder og 2 dager, Gro Harlem Brundtland med 10 år, 3 måneder og 5 dager og ikke minst Einar Gerhardsen, som har den norske rekorden og som var statsminister i 17 år og 17 dager. Akkurat den siste blir en krevende rekord å slå.

Her er en oversikt på regjeringens nettsider over de statsministrene som har sittet lengst i etterkrigstiden. Og Wikipedia har en god oversikt over hele perioden fra parlamentarismen og partisystemet ble innført i Norge i 1884.

tirsdag 8. mai 2018

Digitale nerdelover (3): Moores lov

En av de digitale nerdelovene er mer kjent og også litt viktigere de andre. Både fordi den har vært et forbilde for flere av de andre og blitt en slags mal for andre lignende nerdelover. Men mest fordi deler av den utviklingen vi ser, og som beskrives i andre digitale nerdelover, ikke ville vært mulig hvis det ikke hadde vært for de underliggende forbedringene Moores lov beskriver.

Moores lov ble formulert i 1965 av Gordon Moore, en av gründerne bak IT-selskapet Intel som produserer mikroprosessorer til datamaskiner. Den slår fast at antall transistorer på et gitt areal fordobles minst annenhvert år, Wikipedia beskriver det slik i sin artikkel om Moores lov:

"Moore's law is the observation that the number of transistors in a dense integrated circuit doubles about every two years. The observation is named after Gordon Moore, the co-founder of Fairchild Semiconductor and Intel, whose 1965 paper described a doubling every year in the number of components per integrated circuit, and projected this rate of growth would continue for at least another decade. In 1975, looking forward to the next decade, he revised the forecast to doubling every two years."

Dette innebærer at prosessorer i datamaskiner, på samme størrelse og til samme pris, klarer å behandle dobbelt så mye data annenhvert år. De blir dobbelt så raske. Fra denne nedskaleringen begynte på slutten av 50-tallet har det skjedd et tredvetalls slike fordoblinger av ytelsen, noe som betyr at datamaskiner og andre ting som bruker mikroprosessorer er blitt omkring fire milliarder ganger raskere i dag enn den gang. Annenhvert år kommer det en ny fordobling. Og det betyr at i løpet av de neste 15 årene øker datakraften i en mobiltelefon eller en datamaskin 1000 ganger, dersom denne utviklingen fortsetter.

Moores lov beskriver er en helt sentral forutsetning for den eksplosive digitale teknologiske utviklingen vi har sett de siste tiårene. Men den er naturligvis ingen naturlov som gjelder uansett, så det melder seg naturligvis et spørmålet om den en dag når en fysisk grense. Det har jeg blogget om et par ganger før, blant annet i 2010 da jeg skrev om "Nytt håp for Moores lov" og ikke minst i 2016 da jeg blogget om "Etter Moores lov" med utgangspunkt i noen refleksjoner the Economist gjorde om hvor grunnlaget for fremtidige forbedringer kan være dersom hastigheten og kraften i prosessorene ikke øker like raskt som før.

Kansjke nærmer vi oss en fysisk grense som gjør at vi ikke lenger får samme effekten av at transistorer blir enda mindre og pakkes tettere sammen, fordi det er en nedre grense for hvor små de kan bli. Men det er noen andre innovasjoner som gjør at vi likevel kan ha et håp om at datamaskinene fortsetter å bli raskere og bedre enn før. Disse fremtidige forbedringene som kan komme i stedet for, eller kanskje i tillegg til raskere prosessorer, handler om tre ting: 

Det første er bedre programvare, og ikke minst programvare for maskinlæring. Det andre er "nettskyen", det at vi bruker nettverk av servere i datasentere og nettverk av datasentere. Denne sammenkoblede datakraften gjør at ytelsen kan bli mye høyere uten at hver enkelt maskin blir kraftigere. Det tredje som endrer seg er arkitekturen i datamaskinene. I stedet for å ha en type datamaskin som løser alle slags oppgaver vil vi se en utvikling i retning av hardware som er spesialdesignet for å løse ulike typer oppgaver. Det er med andre ord fortsatt grunnlag for en ikke ubetydelig teknologioptimisme.

søndag 6. mai 2018

Hvor mye penger utgjør opparbeidede pensjonsrettigheter?

Er et tall stort eller lite? Ofte vil svaret på det være litt avhengig av hva vi sammenligner det med. Når det gjelder størrelsen på fremtidige pensjoner er imidlertid summene store nesten uansett hva vi sammenligner med.

Akkurat det har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjort. De har tatt utgangspunkt i nåverdien av alle pensjonsrettigheter som er opparbeidet i norske husholdninger, det vil si hva folketrygden skylder oss og hvilke rettigheter vi har gjennom offentlige og private tjenestepensjoner. Summen av disse opparbeidede pensjonsrettighetene var i følge SSBs beregninger på hele 9 300 milliarder kroner ved utgangen av 2015

Men hvor mye er egentlig 9 300 milliarder kroner? På grafen over ser man hvor stort beløp det er snakk om sammenlignet med en del andre beløp. Den minste søylen er statsbudsjettets utgiftsside. Statens utgifter i 2015 var på 1 2000 milliarder kroner, som er summen alt som brukes over offentlige budsjetter på helse, eldreomsorg, utdanning, politi, forsvar, veier, jernbane, kultur, kommuner og alt det andre. De opparbeidede pensjonsrettighetene tilsvarer nesten åtte statsbudsjetter. Men hva hvis vi sammenligner med Norges BNP eller med den norske finansformuen som ligger i Statens pensjonsfond utland (oljefondet)? SSB skriver:

"For å gi et inntrykk av størrelsesorden på denne verdien er pensjonsrettighetene sammenlignet med Statens pensjonsfond utland (SPU), bruttonasjonalproduktet (BNP) og statens totale utgifter. SPU var på samme tidspunkt verdsatt til 7 500 milliarder kroner, mens BNP, dvs. den merverdien som skapes gjennom norsk produksjonsvirksomhet, er beregnet til 3 100 milliarder kroner i 2015. Dette tilsvarte om lag en tredjedel av samlede opptjente pensjonsrettigheter ved utgangen av året. Statens totale utgifter var i 2015 på 1 200 milliarder kroner. Pensjonsrettighetene utgjør altså nesten åtte statsbudsjetter."

SSB skriver på nettsiden at noe av bakgrunnen for å få frem disse oversiktene over fremtidige forpliktelser er et europeiske samarbeid der målet er å synliggjøre verdien av slike forpliktelser i alle europeiske land. Og fordi pensjonsforpliktelser behandles litt ulikt i nasjonalregnskapene i forskjellige land er målet å øke sammenlignbarheten av tallene mellom land og regioner i EU/EØS-området. I Norge tar SSB sikte på at det lages oversikter over disse tallene som en del at nasjonalregnskapet hvert år:

"For Norge er det foreløpig beregnet tall for 2015, og det tas framover sikte på årlig publisering av opparbeidede pensjonsrettigheter i en egen tilleggstabell til nasjonalregnskapet. Verdien av opptjente pensjonsrettigheter skal i henhold til internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap vises som del av husholdningenes finansielle formue."


Jeg tenker at dette også er nyttig kunnskap å ha i den politiske debatten om offentlige inntekter og utgifter. Det er forhåpentligvis litt vanskeligere å foreslå nye offentlige utgifter som skal finansieres ved å ta penger fra Statens pensjonsfond utland når man vet at mer enn hele beløpet i Statens Pensjonsfond skal brukes på fremtidige pensjoner.

fredag 4. mai 2018

Motorcycle Emptiness

Hvis noen en dag skal lage en liste over rare, men kule sangtitler, mener jeg at "Motorcycle Emptiness" med Manic Street Preachers fortjener en plass høyt på den listen. En svært bra sang er det også, Den kom ut som singel med tilhørende musikkvideo i 1992 og er hentet fra the Manics første album "Generation Terrosists".