Det overraskende gledelige er at fallet i fravær har blitt så veldig stort. Som jeg blogget om i desember da vi begynte å se effektene i noen fylker: Politikk virker. Og her er det slik at et enkelt politisk vedtatt tiltak, det å kreve at skoleelever som er friske skal være på skolen i skoletiden, har hatt en enda større effekt enn mange av oss hadde håpet. Pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet oppsummerer tallene slik:
"Fraværet i videregående skole har gått ned med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer etter innføringen av fraværsgrensen i fjor høst. Det er også færre elever som slutter underveis i skoleåret - og færre som ikke får karakter i et eller flere fag."
Aftenposten har laget en gjennomgang av endringene brutt ned på fylker, og enkeltskoler. Og vi ser i tallene at fraværet er redusert mest blant de elevene som tar yrkesfag, der både fraværet og frafallet tidligere har vært høyest. I dagens pressemelding kommenterer Torbjørn Røe Isaksen dette:
"Fraværet har gått mest ned blant elever på yrkesfag. Her er fraværet halvert fra seks til tre dager. Fraværet er nå lavere blant elever på yrkesfag enn elever på studieforberedende. Mens det typiske fraværet på yrkesfag er tre dager og syv timer, er det typiske fraværet på studieforberedende tre dager og ni timer. – Det er interessant å se at fraværet har gått så mye ned på yrkesfag, hvor det tradisjonelt er flest elever som dropper ut. Det er for tidlig å si sikkert om fraværsgrensen vil påvirke frafallet i videregående skole på lengre sikt, men de foreløpige tallene er svært positive, understreker kunnskapsministeren."
Det som er helt uforståelig er at de som har vært mot fraværsgrensen, og har vært skeptiske til om det ville bli noen positive effekter, fortsetter å insistere på at dette er negativt for elevene. Elevorganisasjonen fremstiller det som om det skulle ligge en eller annen for for skadelig og motivasjonsødeleggende tvang bak det å kreve at friske elever skal møte på skolen hver dag.Det er en del unge personer som kan få seg en overraskelse når de kommer ut i arbeidslivet og oppdager at det også der er slik at man må møte på jobb hver dag, så sant man er i stand til det. Det ser ikke ut til å gå ut over motivasjonen. Det er rett og slett slik arbeidslivet og samfunnet vårt fungerer.
Noen hevder i disse debattene at en fraværsgrense passer for de mest resurssterke elevene, mens de som står i fare for å falle fra dyttes lettere ut av skolen. Er det en ting jeg er helt overbevist om er det at det må være helt motsatt. De skoleflinke klarer seg ganske godt uansett rammer. Det er de som står i fare for å falle fra som har mest å vinne på at det er klare forventninger, regler og rammer rundt deltagelse i undervisningen. Dels fordi det ikke er noen tvil om at man må være til stede selv. Men også fordi fremdriften i fagene kan bli dårlig dersom mange andre elever pleier å være borte og læreren stadig må gå tilbake og gjenta ting som er gått igjennom før. Det er ikke de skoleflinke som taper mest på dårlig fremdrift i timene.
Kristin Clemet skrev på twitter tidligere i dag at: "Dette er en utrolig god nyhet. Antagelig viktigere for fortsatt lav økonomisk ulikhet i fremtiden enn vi aner". Jeg tror hun har helt rett.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar