Lavere skatt, høyere skatteinntekter

VG har i dag lansert sin kalkulator der du kan få beregnet hvor mye Jonas-skatt du må betale etter valget dersom Arbeiderpartiet vinner. Argumentet våre politiske motstandere bruker for å begrunne store skatteøkninger pleier å være at det da blir mer penger til ulike offentlige utgifter, mens den borgerlige regjeringens skattelettelser gir mindre penger til offentlige utgifter. Men er det virkelig slik?

Det er naturligvis en sammenheng mellom skattenivå og skatteinntekter, men sammenhengen er ikke alltid slik at en krone mer i skatt gir en krone mer til offentlige utgifter. Det er også avhengig av hvordan man innretter skattepolitikken. Noen ganger kan det faktisk være motsatt. For eksempel fordi en miljøavgift virker så godt at det blir mindre av den miljøskadelige adferden som skal reduseres, og dermed også mindre inntekter. Eller fordi en ny skatt på næringslivet kveler aktivitet eller fører til utflytting av arbeidsplasser fra Norge, slik at resultatet av høyere skatter blir lavere skatteinntekter.

Og motsatt så er det jo slik at lavere skatter for næringslivet kan føre til høyere aktivitet. For eksempel fordi man får råd til ansette flere folk eller fordi virksomhet som var i utlandet flytter til Norge. Lavere skatt på arbeidsinntekt kan bidra til å gjøre det mer attraktivt å arbeide mer. Da kan skatteinntektene bli høyere selv om skattene er lavere.

Men hvordan er den norske virkeligheten på dette området? Nettavisen E24 hadde en interessant sak om dette for noen dager siden, under overskriften "Ola og Kari Nordmann har fått 18 mrd. i skattekutt - Staten får likevel inn 65 mrd. mer". E24 har gått igjennom skattestatistikken fra Statistisk Sentralbyrå fra 2013 da regjeringen tok over fra de rødgrønne og sammenstilt dette med tallene fra Finansdepartementet som viser hvor store skattelettelser som er gitt. De har blant annet sett på hvordan de store skattelettelser i personskatten som er gitt de siste årene har virket. og E24 slår fast at skatteinntektene fra personskatter er høyere nå, selv om skattenivået er lavere enn i 2013:

"Tallene viser at mens personskattene er kuttet med om lag 18 milliarder kroner, har inntektene fra de samme skattene faktisk økt med 64,8 milliarder kroner. Inntektene fra personskattene var i 2016 11,2 prosent over 2013, og trenden fortsetter i år. Sammenligner man første halvår i år med første halvår 2013, er personskatteinntektene til staten 12 prosent høyere. Det skjer altså samtidig som skattenivået er kuttet.".

Når det gjelder skattene næringslivet betaler er det selvfølgelig slik at skatteinntektene til statskassen har gått ned de siste årene, ikke først og fremst på grunn av skattelettelser, men fordi oljeprisen har falt fra 120 dollar til 30-40 dollar på det laveste. Det har gitt et bortfall på 160 milliarder i oljeskatter sammenlignet med 2013. At regjeringen og Stortinget i en slik vanskelig situasjon for næringlivet har prioritert lettelser i bedriftsbeskatningen har bidratt både til å dempe nedturen for mange bedrifter og å gjøre det mer attraktiv å starte nye bedrifter. Noe som bidrar både til flere arbeidsplasser og til flere bedrifter som kan betale skatten som finansierer velferdsordningene våre. E24 skriver:

"...men tallene «forstyrres» av nedturen i oljenæringen, som har gjort at inntektene fra oljeskattene var 160,4 milliarder mindre i fjor enn i 2013. Totalt har bedriftsbeskatningen blitt kuttet med 6,0 milliarder, ifølge Finansdepartementets tall, mens inntektene i 2016 var 167,4 milliarder lavere enn i 2013. En opptur i oljenæringen igjen vil, sammen med de økte skatteinntektene fra personer, altså kunne gi staten en dramatisk inntektsøkning i årene fremover."

Når det i Høyres partiprogram for neste stortingsperiode står at vi vil "ha moderate lettelser i det samlede skatte- og avgiftsnivået og sikre et bredt skattegrunnlag der alle med skatteevne bidrar" så er det fordi det er mulig å kombinere dette med høye ambisjoner for helse, eldreomsorg, skole og velferdstjenester. Skattepolitikken må naturligvis alltid tilpasses den økonomiske situasjonen vi er i, men det å gjennomføre store skatteøkninger for bedrifter og for de som investerer i å bygge bedrifter er et dårlig svar dersom vi ønsker flere arbeidsplasser og vekst i norsk næringsliv.