Toppmøte om forskning og høyere utdanning

Det er blitt en årlig tradisjon at statsministeren inviterer til et toppmøte i Parkveien om forskning og høyere utdanning, med rektorer, næringslivsledere, arbeidslivsorganisasjoner og mange statsråder til stede. Og blant statsrådene var også den nye ministeren for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø fra Venstre.

Selv om dette formatet har blitt en tradisjon, er det litt ulike temaer som får hovedoppmerksomheten fra gang til gang. Sist jeg var med var i 2015 da hvordan vi utvikler talent og hvordan vi utvikler verdensledende forskningsmiljøer var tema (jeg blogget om det her).

I år var det omstillingen til en enda mer digital fremtid som var tema. Hvordan høyere utdanning og forskning skal bidra til at vi klarer omstillingen og utnytter mulighetene, slik at det skapes enda flere nye jobber enn de som forsvinner. Erna Solberg utfordret deltagerne til å være så konkrete som mulig når det gjelder hva vi bør gjøre for å være best mulig rigget for omstillingen som kommer:

"Vi vet mye om digitalisering som prosess. Nå er vi klare for handling. Min utfordring til dere i dag er derfor å tenke fritt og høyt om hva vi konkret bør gjøre fremover. - Er det områder det bør forskes mer på? - Er det kompetanse vi mangler? - Er det behov for endringer i regelverk? Hvis dere mener regjeringens politikk allerede er godt rigget til å møte digitaliseringens muligheter og utfordringer, er det også selvsagt lov å si."

Fire innledere holdt korte innledninger med litt ulike innfallsvinkler på disse digitale kompetanseutfordringene. Vi fikk gode innspill både fra teknologidrevet næringsliv, teknologiutdanning- og forskning, og noen spennende perspektiver om hva den humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningen kan og må bidra med i omstillingen. En av innlederne var Camilla Tepfers som ga en svært god og tankevekkende beskrivelse av hvilken type kompetanse mennesker vil trenge mer av når vi skal samspille mer med maskiner. Dagsavisen oppsummerer det slik:

"I sin innledning skisserte Camilla Tepfers en fremtid med et helt nytt samspill mellom mennesker og maskiner. Da blir det viktig å fremme det unikt menneskelig, mener hun. Hun skisserte fire fremtidskompetanser som hun mener vil være avgjørende for å lykkes i en digitalisert fremtid: Skaperkraft, informasjonskyndighet, fordypningsevne og sosial kompetanse. – De menneskenære oppgavene i alle yrker blir viktigere når vi får en ny rolledeling mellom mennesker og maskiner. Derfor bør vi trene på sosial kompetanse, sa hun. Tepfers mener vi fremover også må trene mer på skaperkraft og toleranse for usikkerhet, fordi forskning viser at mennesker ubevisst er negative til kreativitet fordi vi assosierer det med usikkerhet. 

Informasjonskyndighet – evnen til å finne og fortolke relevant informasjon – vil bli viktigere, fordi digitalisering vil forsterke den menneskelig tendensen til å oppsøke og tro på informasjon vi allerede er enig i. Fordypning blir enda viktigere fordi økt digitalisering fører til flere distraksjoner. – Det kan gjøre at vi ikke jobber forbi kjedelighetspunktet. Og det er særlig uheldig når studier viser at noe av det mest utslagsgivende for om man er i jobb som voksen, er hvorvidt man jobber forbi der det blir kjedelig, sier Tepfers."

Og fordi det var kunnskapssektoren som var samlet til toppmøte var det naturligvis også et gruppearbeid etter innleggene. Når folk med så mye erfaring og kunnskap fra ulike sektorer møtes for å diskutere et tema alle er veldig opptatt av blir det ikke akkurat stille rundt bordene. Heldigvis, vil jeg si, for det er det noen ganske krevende omstillingsutfordringer som ligger foran oss.